Det Norske Akademis Ordbok

rutine

rutine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rutinen, rutiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rutinen
ubestemt form flertall
rutiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ruti:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk routine, avledet av route, grunnbetydning 'vei som brukes mye'; se rute
BETYDNING OG BRUK
ferdighet oppnådd gjennom øvelse, erfaring
 | jf. rutinert
EKSEMPEL
  • mangle rutine
SITATER
1.1 
nedsettende
 ytre mekanisk ferdighet
SITAT
1.2 
automatisert, mekanisk utførelse av noe man er svært vant til å gjøre
EKSEMPEL
  • gjøre noe på ren rutine
SITATER
  • hun lever i en rutine, og den rutinen behersker henne helt
     (Liv Køltzow April/November 49 1983)
  • når man kjenner hverandre ut og inn slutter man å åpne seg, samværet går på rutine
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • rutinen er tradisjonens lille format
     (Lars Saabye Christensen En tilfeldig nordmann 54 2021)
(arbeids)plan man følger regelmessig eller i en bestemt situasjon
; fast måte å gjøre noe på
EKSEMPLER
  • rutine ved nedbemanning
  • rutine for rengjøring av storkjøkken
  • daglige rutiner
SITATER
  • det daglige paa et orlogsskib gaar som et urverk døgnet rundt efter en timeplan, eller «rutine» som den kaldes, av størrelse som et passelig vægmaleri
     (Morgenbladet 1926/321/1/3)
  • lysegule vegger med gammeldagse papiroppslag om fengselets rutiner
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
UTTRYKK
passe rutinen
sjømilitærvesen
 passe, ha tilsyn med at den tjenesteordningen som er bestemt i rutinen, blir fulgt
it
 samling instrukser i et program (som utfører en bestemt oppgave)