Det Norske Akademis Ordbok

rutinemenneske

rutinemenneske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
menneske, person hvis dyktighet (i et fag) bare hviler på rutine
menneske, person som lever et rutinemessig liv
 | jf. rutine
SITAT
  • dette stadig tilbakevendende [spørsmål] er blitt mer av en rutine for ham, han regner ikke egentlig med å få overtalt meg noengang. Kai er absolutt et rutinemenneske
     (Elin Brodin Skade 62 1994)