rutinemenneske substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK 1 menneske, person hvis dyktighet (i et fag) bare hviler på rutine 2 menneske, person som lever et rutinemessig liv | jf. rutine SITAT dette stadig tilbakevendende [spørsmål] er blitt mer av en rutine for ham, han regner ikke egentlig med å få overtalt meg noengang. Kai er absolutt et rutinemenneske (Elin Brodin Skade 62 1994)