Det Norske Akademis Ordbok

russer

russer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; russeren, russere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
russeren
ubestemt form flertall
russere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru´s:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til slavisk rusi, rus, trolig opprinnelig betegnelse for en herskende klasse av svensk opprinnelse; jf. suffikset -er; jf. også varianten russ
BETYDNING OG BRUK
1 
person fra Russland (tidligere også fra Sovjetunionen)
; innbygger av Russland (tidligere også av Sovjetunionen)
SITATER
  • naar russerne komme, som yderste dom
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 324)
  • ingen af de kaukasiske folk regner sig for russere
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 221)
  • russernes innsats i den siste verdenskrigen forsvant [i filmen] bokstavelig talt bak et kaldt vintervær
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 26 1955)
  • russere hevder ofte at de hverken er europeere eller asiater
     (Erika Fatland Grensen 53 2017)
1.1 
foreldet, muntlig, nedsettende
 kommunist
; bolsjevik
2 
russisk skip
SITATER
  • russeren «Alent»
     (Morgenbladet 1930/86/8/3)
  • alle slags skiber kom ind her, franskmænd, engelskmænd, finner, russere for ikke at snakke om hollændere og dansker
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 32 1935)
3 
zoologi
 liten kanin av en engelsk rase