Det Norske Akademis Ordbok

bolsjevik

bolsjevik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bolsjeviken, bolsjeviker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bolsjeviken
ubestemt form flertall
bolsjeviker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bålʃəvi:´k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra russisk bolsjevik, avledet av bolsje 'mer, flere', grunnbetydning 'flertallsmann'; jf. mensjevik
BETYDNING OG BRUK
person som i årene 1902–18 tilhørte det leninistiske flertallet i Det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti
; tilhenger av bolsjevismen
SITATER
  • bolsjevikenes beslagleggelser av korn på landsbygda
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • tross opposisjonen fra gamle bolsjeviker som Bukharin drev Stalin kollektiviseringen gjennom
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • oppgjøret mellom russiske mensjeviker og bolsjeviker i 1903
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
muntlig
SITATER
  • og fra den dag af var det jeg blev bolsjevik
     (Vilhelm Krag Baldevin 149 1925)
  • bolschevikernes taktik med at forgifte samfundet
     (Olaf Bull Ild og skygger 19)
  • [kong Sverre] var Europas første bolsjevik
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 77 1932)
  • det er ingen fabrikkdrift så de har gudskjelov ingen bolsjeviker eller sosialister
     (Arthur Omre Flukten (1951) 39)
  • man oppfører seg ikke ustraffet som kulturpolitiske bolsjeviker
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 66)
muntlig
 (grågrønn) enkroneseddel som var i bruk under første verdenskrig og i årene nærmest etter
 | jf. rødegardist