Det Norske Akademis Ordbok

ruse

Likt stavede oppslagsord
ruse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLruset, ruset, rusing
preteritum
ruset
perfektum partisipp
ruset
verbalsubstantiv
rusing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rus; se også ruset
BETYDNING OG BRUK
1 
fremkalle rus
; beruse
SITAT
2 
i presens partisipp
 
rusende
 berusende
SITAT
  • [en stor, rød nellikplante] sendte ut en svak, rusende lukt
     (Hjalmar Waage Jakob 29 1930)
2.1 
sjelden
 beruset
; full
SITAT
  • hun blir saa rusende, hun kan ikke gaa ned til sæteren
     (Sigrid Undset Kransen 17 1920)
3 
refleksivt
 
ruse seg
 bruke rusmiddel, især narkotika
EKSEMPEL
  • ruse seg på noe
SITATER
  • [rastløshet er] typisk atferd for folk som ruser seg mye på speed
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
     | jf. speed
  • jeg påpekte at nordmenn var fæle til å ruse seg, at de toppet statistikken sammen med finner og russere
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • jf.
     
    [han] ruset seg på å sniffe i kvinnesko
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
UTTRYKK
ruse seg ned
bruke rusmiddel, især narkotika, for å roe seg
  • hun visste at hun ikke ville få sove den natten heller hvis hun ikke ruset seg ned
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
ruse seg opp
bruke rusmiddel, især narkotika, for å hisse seg opp, bli oppstemt