runk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; runken, runker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
runken
ubestemt form flertall
runker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[roŋk]
ETYMOLOGI
til runke (verb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
en omgang med runking
SITATER
-
ronk(Dagbladet 1978/181/4/7)
-
han ligger om natta og ser på den nakne dama når han tar seg en ronk| etter Mykle