rungen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro`ŋ:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til runge
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å runge
; runging
SITATER
-
dvergmaalet er mig en harpe, og Skreyas aande dens rungen rundtom ruller
-
stormklokkers rungen