rung
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[roŋ:]
ETYMOLOGI
til runge (verb)
BETYDNING OG BRUK
poetisk, sjelden
rungende lyd
SITAT
-
slig rung og klang!(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 13)