Det Norske Akademis Ordbok

runemester

runemester 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt rúnameistari; annet ledd mester
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid
 person som er kyndig i bruken av runer
; runerister
2 
dialektalt
 runekall
SITAT
  • husets folk har tilkalt en gammel «runemester» fra Tromsø for at han skulle forjage bankeåndene
     (Aftenposten 1951/168/1/2)