rundtørn substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et ETYMOLOGI etter engelsk round turn; jf. tørn BETYDNING OG BRUK sjøfart enkelt tørn, omgang med tau rundt pullert, påle e.l. EKSEMPEL ta et rundtørn SITAT det var af ham, Bernt lærte alle de rare stik og bænd ifjor, baade engelskmand og kjærlighedsknude og trompet og buglinbænd med rundtørn og dobbelt diamantknob (Jonas Lie Rutland 150 1880)
