rundspørring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rundspørringen, rundspørringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rundspørringen
ubestemt form flertall
rundspørringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rundspørre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
; enquête
SITAT
-
fylkesarbeidskontorets rundspørring om sysselsettingsprosjekter(Drammens Tidende 1967/229/15/2)