Det Norske Akademis Ordbok

rundspille

rundspille 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd rund
BETYDNING OG BRUK
idrett, ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 slå, beseire gjennom fullstendig overlegent spill
; spille (motstander) i senk
SITATER
  • Norge totalt rundspilt i Nederland
     (Drammens Tidende 1959/258/10/1–4)
  • Brann rundspilte Viking og vant 5–0
     (Aftenposten 1962/131/17/4)
  • ishockeylaget ble rundspilt
     (Drammens Tidende 1967/291/11/7)
  • laget ble rundspilt av erfarne bandyspillere i 35/36-sesongen
     (Øyvind Holen Groruddalen 229 2005)
  • den første halvdelen av sesongen rundspilte Arsenal alle motstanderne sine og lå soleklart først på tabellen
     (Halvor Mjaugedal Historien om Martin Ødegaard 94 2023)