Det Norske Akademis Ordbok

rundkjøringen

7 treff

  • rundkjøring

    substantiv veikryss, plass hvor trafikken ledes rundt et sirkulært midtfelt i stedet for tvers over ...
  • oppspinne

    verb spinne opp (ull), ødelegge (gress, plen) ved å spinne over med kjøretøy, dikte sammen (noe som ikke har rot i virkeligheten) jf. oppspinn ...
  • vikeplikt

    substantiv plikt til (etter visse regler) å styre, kjøre til side for fremkomstmiddel som skal passere til forskjell fra forkjørsrett ...
  • midtsirkel

    substantiv sirkel i midten av noe, f.eks. på fotballbane ...
  • kollidere

    verb støte sammen, jf. frontkollidere, komme i strid, i konfliktfinne sted samtidig med ...
  • utfart

    substantiv tur, reise ut, utreise utreise (mest fra by), særlig med kommunikasjonsmiddel (bane, bil, båt) oftest på fridag eller i ferien, jf. utfartsdag, utfartshelg, vei ut ...
  • runde

    substantiv gang, ferd tilbake til utgangspunktet, tilbakeleggelse av én rundbanelengde jf. handlerunde, omgang, (serie-, cup)omgang, omgang av spill offiser eller mindre avdeling som insp...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt