rundkirke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kirkearkitektur
kirke med rundt grunnplan, vanlig særlig i oldkirkelig
og bysantinsk tid
| jf. sentralkirke
SITATER
-
«Begravelseskirken» var en tydelig rundkirke med kannelert takfot saaledes som vi maa tænke os rundkirken i Tønsberg| jf. kannelere
-
en ganske liten rundkirke av konisk form