kannelere
verb
MODERAT BOKMÅLkannelerte, kannelert, kannelering 
preteritum
kannelerte
perfektum partisipp
kannelert
verbalsubstantiv
kannelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kan(ə)le:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk canneler, av latin canna 'rør'
BETYDNING OG BRUK
særlig i adjektivisk perfektum partisipp
lage kannelyre, en (loddrett)
halvrund renne, rille, især brukt som dekorasjon (f.eks. på søyle)
EKSEMPEL
-
kannelerte søyler
SITATER
-
dampen går igjennem et rør eller kammer … af kanneleret form i stedet for et antal små rør(Teknisk Ukeblad 1885/Tillæg/81)
-
de kannelerte hageportene
-
den kannelerte tredøpefonten