rundar
substantiv
BØYNINGen; rundaren, rundarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rundaren
ubestemt form flertall
rundarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`ndar]
ETYMOLOGI
muligens dannet til italiensk rondare 'gjøre en runde'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, foreldet
runde
; sving
SITATER
-
[han] gjorde en rundar om huset
-
[svalen gjorde] en rundar henover engen og elven