Det Norske Akademis Ordbok

rullefortau

rullefortau 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fortau; jf. dansk rullende fortov
BETYDNING OG BRUK
rullende bånd som man kan stå på og la seg transportere
 | jf. rulletrapp
SITAT
  • [jeg] bega meg ut på den lange vandringen mot min gate, hvorpå flere hundre meter ble tilbakelagt via rullefortau
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)