rukke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rukken / rukka, rukker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rukken / rukka
ubestemt form flertall
rukker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`k:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt hrukka, rukka
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
rynke
; skrukk
; fold
; brett
SITATER
-
[skinnet] slår ikke den minste rukke på sig
-
dype rukker hadde gravet sig under øierne