rukke
verb
MODERAT BOKMÅLrukket, rukket, rukking 
preteritum
rukket
perfektum partisipp
rukket
verbalsubstantiv
rukking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`k:ə]
ETYMOLOGI
til rukke (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lage rukker på
; rynke
; skrukke
SITAT
-
han rukker halsen ihop under haken