ruhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ruheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ruheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være ru, ujevn
SITAT
-
kanskje har han selv brukt en kniv for å forme skaftet, før han har pusset og gnidd på treet, for å gi det den riktige glattheten, den rette ruheten