rugge
substantiv
BØYNINGen; ruggen, rugger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ruggen
ubestemt form flertall
rugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`g:ə]
ETYMOLOGI
beslektet med ragg
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tykt (senge)teppe av grovt stoff