ruger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rugeren, rugere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rugeren
ubestemt form flertall
rugere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`gər]
BETYDNING OG BRUK
1
høne, fugl som ruger, som kan brukes til ruging
2
noe som stimulerer egg til å utvikle avkom, som bringer
egg frem til klekking
| jf. rugemaskin
SITAT
-
de moderne maskiner er nu gode rugere(Aftenposten 1937/161/8/3)