Det Norske Akademis Ordbok

rugby

rugby 
substantiv
BØYNINGen; rubgyen
UTTALE[rø´gbi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk rugby, etter egennavnet Rugby School, navn på engelsk koststkole hvor spillet ifølge tradisjonen ble utviklet på 1800-tallet
BETYDNING OG BRUK
idrett
 lagspill for to lag som spilles med en oval ball som det er tillatt å sparke, kaste og bære, og hvor man får poeng enten ved å legge ballen i bakken bak motstanderens mållinje eller ved å sparke den over tverrliggeren i motstanderens mål
SITATER
  • det var fint å sitte taus og høre Raymond prate rugby med Camille
     (Erling T. Gjelsvik Dødt løp 14 1978)
  • rugby var et hurtig spill, men farlig hvis du hadde en fiende på motlaget
     (Ferdinand Finne Så vidt jeg husker – og litt til 31 1986)
  • det var like mye brytekamp eller rugby som fotball
     (Jan Kjærstad Oppdageren 82 1999)
     | om primitiv barnefotball