Det Norske Akademis Ordbok

rug

rug 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rugen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rugen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rugr
BETYDNING OG BRUK
botanikk, landbruk
 ettårig kornplante med toblomstrede småaks i tosidig aks
 | vitenskapelig navn Secale cereale
; jf. høstrug, vårrug
SITATER
  • se de tusind blink af leer! Stolten rug paaknæ de tvinge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 331)
  • det var kvinner som skar rugen mellom steinene før, mens mannen gikk etter og bandt
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
landbruk
 (avtresket, renset) korn av rug