rue verb BØYNINGruet, ruet, ruing preteritum ruet perfektum partisipp ruet verbalsubstantiv ruing UTTALE[ru:`ə] ETYMOLOGI avledet av ru (adjektiv) BETYDNING OG BRUK 1 håndverk gjøre (f.eks. jernstykke) ru (ved bruk av et bestemt redskap) 2 tekstil skrape, krasse opp (vevet stoff) så overflaten blir lodden og myk
