rue
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ruen, ruer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ruen
ubestemt form flertall
ruer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`ə]
ETYMOLOGI
av norrønt hrufa 'sårskorpe, skorpete utslett'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
skorpe på sår
SITATER
-
siden blir ruen og musklene myke
-
flaa ruerne av et saar