ruccola
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rucolaen, rucolaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rucolaen
ubestemt form flertall
rucolaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru´k:ola]
VARIANTrucola
ETYMOLOGI
fra italiensk rucola, avledet av ruca, til latin eruca 'kål, kålmark'
BETYDNING OG BRUK
hagebruk
(blad av) salatsennep, brukt som salat eller krydder
SITATER
-
smørbrød med brie, rucola og paprika
-
vent med å blande inn ruccolaen til rett før [salaten] skal serveres(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 245 2021)