Det Norske Akademis Ordbok

rubellitt

rubellitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rubellitten, rubellitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rubellitten
ubestemt form flertall
rubellitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rubəli´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av latin rubellus 'rødlig, rødaktig'; jf. tysk Rubellit, engelsk rubellite
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 rosarød variant av turmalin, rik på litium, ofte brukt som smykkesten
SITAT