turmalin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turmalinen, turmaliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turmalinen
ubestemt form flertall
turmaliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turmali:´n]
ETYMOLOGI
fra engelsk, fransk tourmaline, fra singalesisk toramalli
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
(mineral i) mineralgruppe av borholdige silikater med
komplisert sammensetning, som omfatter bl.a. klare varieteter som
benyttes til smykkesten og navngis etter stenens farge
| jf. skjørl
SITAT
-
for en som meg er navnene på de stenene jeg arbeider med lik den fineste poesi: Rubin, akvamarin, malakitt, sitrin og turmalin