Det Norske Akademis Ordbok

turmalin

turmalin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; turmalinen, turmaliner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turmalinen
ubestemt form flertall
turmaliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turmali:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk, fransk tourmaline, fra singalesisk toramalli
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 (mineral i) mineralgruppe av borholdige silikater med komplisert sammensetning, som omfatter bl.a. klare varieteter som benyttes til smykkesten og navngis etter stenens farge
 | jf. skjørl
SITAT
  • for en som meg er navnene på de stenene jeg arbeider med lik den fineste poesi: Rubin, akvamarin, malakitt, sitrin og turmalin
     (Tove Nilsen G for Georg 55 1997)