Det Norske Akademis Ordbok

rubbel

rubbel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru´b:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig utvidet form av rubb, dannet etter mønster av lignende ord på -el
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 rubb
UTTRYKK
rubbel og bit
alt sammen
; rubb og stubb
  • [varmen] brændte op alt, – alt, hver rubbel og bit!
     (Hans E. Kinck Huldren (1925) 148)
  • rubbel og bit av det vi investerte er gått tapt
     (NRK Nordland 26.03.2014)
  • [Edvard Munch] hadde testamentert alt av bilder, rubbel og bit, til Oslo kommune
     (Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 66 2017)
  • i et privat spill hadde generalen tapt rubbel og bit til Brack
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 166 2021)