rubb
substantiv
BØYNINGen; rubben 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rubben
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rub:]
ETYMOLOGI
muligens til rubbe 'skrubbe av'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
taustump
2
stump, levning (av noe)
| jf. rubbel
SITAT
-
pinner og rekved og rubb og rask og dyrekadaver … fløt forbi
UTTRYKK
rubb og rake
absolutt alt
; rubb og stubb
; smitt og smule
-
[stormen hadde] sopt bort rubb og rake af alt, som sopes kunde
-
på alle melpriser, rubb og rake, var kiloprisen satt til ca. 40 øre(Dagbladet 1938/147/12/1)
rubb og stubb
(jf. nedertysk mit rump un
stump)
absolutt alt
; smitt og smule
-
[ulven hadde] spist op rub og stub af agnet
-
jeg sælger rub og stub!
-
her [til pensjonatet] kommer jo baade kreti og pleti, baade rubs og stubs, ganske kritikløst
-
jeg ber rub og stub til selskap