Det Norske Akademis Ordbok

rubbe

Likt stavede oppslagsord
rubbe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrubbet, rubbet, rubbing
preteritum
rubbet
perfektum partisipp
rubbet
verbalsubstantiv
rubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens til norrønt rjúfa 'rive hull i, rive opp'; jf. dansk rubbe 'gni', svensk rubba 'gni; flytte', islandsk rubba 'skrape; flytte', engelsk rub 'gni'; jf. også rubbe
BETYDNING OG BRUK
1 
skrubbe
; skrape
; skure
SITATER
  • i de fleste tilfellene vil man kunne få tilbake den opprinnelige overflatefinishen ved å rubbe med en fin rubberpasta og derefter vokse med en polervoks
     (Aftenposten 05.05.1984/25)
  • skjeggstubbene hans rubbet mot det glatte kinnet mitt
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 137 2009)
  • 2–3 ganger pr. uke blir [Emmentaler-osten] snudd og rubbet med en fuktig klut
     (Faste og halvfaste oster 41 2011)
1.1 
sjømannsspråk
 glatte (et stykke line e.l.) ved gniding (særlig ved å hale det frem og tilbake rundt en koffernagle)
2 
dialektalt
 føyse
SITAT
  • hun rubbet ham inn
     (Magnhild Haalke Allis sønn 142 1935)
3 
dialektalt
 riste (grundig)
SITAT
  • Alli rubbet ham godt ihop
     (Magnhild Haalke Allis sønn 8 1935)