rubbe
substantiv
BØYNINGen; rubben, rubber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rubben
ubestemt form flertall
rubber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`b:ə]
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid, især i flertall
bølgete, ruglete parti mellom rynkerader på damekjole
SITAT
-
[hun sydde stasplagget] med både legg og rubber