rubb
substantiv
BØYNINGen; rubben 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rubben
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røb:]
ETYMOLOGI
til rubbe (verb)
BETYDNING OG BRUK
ru felt (under midten på ski)
SITAT
-
italienerne hadde stadig godt feste på sine rubbede ski. – Grunnen er at de hadde en grovere rubb(Aftenposten Aften 24.11.2000/39)
UTTRYKK
is i rubben
1
is som har festet seg i det ru feltet midt under skien
og reduserer gliden
-
med rubb er det ekstremt små marginer. Må man løpe utenfor sporet, setter det seg lett is i rubben(aftenposten.no 24.02.2010)
2
overført
vanskeligheter
; problemer
-
rent bortsett fra språklig is i rubben, er [denne plate]produksjonen utsøkt(Oppland Arbeiderblad 27.11.2015)