Det Norske Akademis Ordbok

rotte

Likt stavede oppslagsord
rotte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rotten / rotta, rotter
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rotten / rotta
ubestemt form flertall
rotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rotte
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
zoologi
 dyr i slekten rotte
1.1 
slekt i musefamilien av altetende dyr med spiss nese, utstående ører, nærmest hårløs hale og knudrete kinntenner
1.2 
som sisteledd i sammensetninger
 rottelignende gnager
1.3 
som sisteledd i sammensetninger
 pattedyr i andre ordener som i levesett eller utseende har en viss likhet med rotte
2 
overført, spøkefullt eller nedsettende
2.1 
person som lever, har fast tilhold på et (bortgjemt) sted
2.2 
person som har lite å greie seg med
2.3 
lur og dreven person
2.4 
vulgært, sjelden
 kvinnelig kjønnsorgan
2.5 
1 
zoologi
 dyr i slekten rotte
 | jf. brunrotte, svartrotte
UTTRYKK
rottene forlater det synkende skip
om personer, særlig venner, som trekker seg tilbake når de ser at spillet er tapt, før en økonomisk katastrofe o.l.
  • her sitter vi som to rotter som har svømt i land fra et synkende skip
     (Axel Jensen Ikaros 162 1957)
  • nå sier hun snart at rottene forlater det synkende skip
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
være forlibt som en rotte i en (grønn) ost
være svært forelsket
  • hun var forlibt som en rotte i en ost, og sværmede om ham som en flue om lyset
     (Arne Garborg Hos Mama 150 1890)
  • men forlibt – hohoho – forlibt som en rotte i en grøn ost som man sier
     (Bernt Lie Søster Judit 247 1901)
luftens rotte
muntlig, spøkefullt
 fugl som har negative egenskaper som sammenlignes med rotte
  • talløse hærskarer av disse luftens rotter
     (Aftenposten 1937/617/8/5–6)
     | om kråke
1.1 
slekt i musefamilien av altetende dyr med spiss nese, utstående ører, nærmest hårløs hale og knudrete kinntenner
 | vitenskapelig navn Rattus
1.2 
som sisteledd i sammensetninger
 rottelignende gnager
 | jf. jordrotte, bisamrotte, beverrotte
1.3 
som sisteledd i sammensetninger
 pattedyr i andre ordener som i levesett eller utseende har en viss likhet med rotte
 | jf. faraorotte, pungrotte
2 
overført, spøkefullt eller nedsettende
2.1 
person som lever, har fast tilhold på et (bortgjemt) sted
 | jf. butikkrotte, kontorrotte
2.2 
person som har lite å greie seg med
EKSEMPEL
  • en fattig rotte
2.3 
lur og dreven person
EKSEMPEL
  • en gammel rotte
2.4 
vulgært, sjelden
 kvinnelig kjønnsorgan
 | jf. mus
2.5 
UTTRYKK
ta rotta på
 (til rotte)
muntlig
 sette (noen) ut av spill
; ta knekken på (noen)
  • i fylla må jeg ha betalt regningen to eller tre ganger. Jeg går opp og tar rotta på dem
     (Torfinn Haukås Svindlere 162 1976)
  • dem tok rotta på Kalle
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 6 1978)
     | om gutt skutt og drept av politiet
  • du kan jo si til ham at vi er slaver! At vi skal ta rotta på’n!
     (Kristin Søhoel 7 søstre 105 1983)
  • selv om hun nesten ikke er pyntet, så tar hun rotta på alle de andre jentene
     (Arne Berggren Vanessa – eller hvordan overleve på Hankø 68 1993)