rode - Det Norske Akademis ordbok

rode

substantiv

BØYNINGen; roden, roder

UTTALE[ro:`də]

ETYMOLOGI

dansk form rode, av gammeldansk rode, ruthe (tilsvarer norrønt roti 'skare, flokk'), via middelnedertysk rote, fra gammelfransk rote 'tropp, hæravdeling', fra middelalderlatin rota, rotta, ruta, rutta 'nederlag; flyktende hæravdeling', av latin rupta, perfektum partisipp femininum av rumpere 'bryte, bane vei'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

militærvesen, foreldet

tropp soldater

1.1

militærvesen, ved linjeoppstilling til gymnastikk

soldat i første geledd og den som står like bak ham i annet

del, underområde av krets, distrikt

2.1

militærvesen

minste underavdeling av et utskrivningsdistrikt

2.2

distrikt, krets av gårder som har å holde et bestemt veistykke ved like (især ved snørydding og strøing)

2.2.1

stykke landevei som en rode har å holde ved like

2.3

om eldre forhold

en(hver) av samlingene, kretsene av gårder, grender som en bygd er delt i når det gjelder skolehold, og hvor omgangsskolelærere etter tur gir undervisning i noen dager

2.4

et(hvert) av distriktene med eget valglokale som et valgsogn eller en kommune er delt i ved politiske eller kommunale valg

2.5

krets, distrikt som er minste underavdeling for en (politisk) organisasjon, særlig i en større by

2.6

område, del av sted som gruppe av medarbeidere i innsamlingsaksjon, leteaksjon e.l. har å gå i