Det Norske Akademis Ordbok

rotor

rotor 
substantiv
BØYNINGen; rotoren, rotorer
UTTALE[ro:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin rotare; se rotere; jf. engelsk rotor, tysk Rotor; jf. også rotator og suffikset -or
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 roterende del av (elektrisk) maskin
2 
propell på helikopter
SITAT
  • den øredøvende lyden fra rotorene forstummet og helikoptrene forsvant i det fjerne
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)