Det Norske Akademis Ordbok

rotfast

rotfast 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fast
BETYDNING OG BRUK
1 
som har slått, festet rot
; som sitter godt, helt fast
 | jf. rotfeste
SITATER
  • løvkronene som var rotfaste i bunden vugget paa vandet [under flommen]
     (Sigrid Undset Husfrue 415 1921)
  • [han falt og] klasket hodet mot en rotfast stein som stakk opp midt på stien
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes 175 1990)
  • disse menneskene … holder seg på de samme plassene som de er født og oppvokst, som om de er rotfaste her
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
2 
overført, om person
 som føler tilhørighet et sted
; som har et fast holdepunkt i tilværelsen
 | jf. rot; motsatt rotløs
SITATER
  • har jeg rotløs svævet i skyers guld, saa er jeg rotfast blit
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 107 1919)
  • en rotfast bondeætt
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
3 
geologi, om sedimentære bergarter
 som ligger i det bassenget de ble dannet i