Det Norske Akademis Ordbok

rosmarin

rosmarin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rosmarinen, rosmariner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rosmarinen
ubestemt form flertall
rosmariner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rosmari:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin rosmarinus; første ledd ros 'dugg', annet ledd marinus 'som hører til havet'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 dvergbusk i leppeblomstfamilien med smale, nålelignende blad og hvite eller lyseblå blomster i fåblomstret klase
 | vitenskapelig navn Rosmarinus officinalis
SITAT
  • her dufted vilde rosmarin i søvnig jæterdreng mangt underværk af drømme ind
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 252)
krydder av rosmarin
SITATER
  • jf.
     
    [hun] drakk rosemarin kokt i vin med smeltet sauegalde
     (Kirsten Bergh Lorck sine 211 1945)
  • en plutselig duft av lam med rosmarin og hvitløk viftet gjennom gangen
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen LBK 1996)
  • et hint av rosmarin er helt nydelig til blant annet epler, pærer og aprikos
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 132 2013)