Det Norske Akademis Ordbok

ritornell

ritornell 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ritornellen, ritorneller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ritornellen
ubestemt form flertall
ritorneller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ritårne´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk ritornello, diminutiv av ritorno 'tilbakekomst'; jf. fransk ritournelle
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 (kort, ofte innledende) parti gjentatt flere ganger som mellomspill, omkved
; tuttiparti i barokkens solokonsert, som gjentas i variert (ofte forkortet) form og i forskjellige tonearter
; tema som gjentas i en rondo
SITATER
  • i denne innledningen – ritornellet – finnes de temaene som stykket er bygget opp av
     (Børre Qvamme Musikk 127 1944)
  • jf.
     
    etter timeslagene [i rådhusklokken i Oslo] kommer så ritornellen, det vil si melodien
     (Arbeiderbladet 17.11.1962/9/5)
  • [man skriver feilaktig] «hovedtemaet» og «sidetemaet» i en rondo istedenfor «ritornellen» og «episodene»
     (Aftenposten 20.01.1995/14)
2 
litteraturvitenskap, metrikk
 diktform av italiensk opprinnelse, med strofer som består av 3 (femtaktede) vers(linjer), hvor (vanligvis) første og tredje vers(linje) rimer