Det Norske Akademis Ordbok

romantiker

romantiker 
substantiv
BØYNINGen; romantikeren, romantikere
UTTALE[roma´ntikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Romantiker, grunnbetydning 'forfatter av romaner'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
 dikter eller filosof som tilhører den romantiske skole eller retning
SITATER
  • [B.S. Ingemann har] optraadt som epiker og historisk romantiker
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 414)
  • for mange romantikere gikk filosofi, naturforskning og diktning opp i en høyere enhet
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
person som svermer for en svunnen tid og vil gjenskape den i strid med utviklingen
; virkelighetsfjern, svermerisk person
SITAT
  • av lynne og legning er [Jens Johannessen] romantiker, med sterke følelser for vakre landskaper, gammel kulturarv, stor kunst, musikk og poesi
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
musikk
 komponist som tilhører den romantiske retning (f.eks. Schubert, Schumann)
SITAT