romancier
substantiv
BØYNINGen; romancieren, romancierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romancieren
ubestemt form flertall
romancierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råmansie:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
romanforfatter
SITATER
-
Alexander Kielland, den ny vittige romancier
-
de store romancierer Robert Musil og Hermann Broch