Det Norske Akademis Ordbok

romafarer

romafarer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; romafareren, romafarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romafareren
ubestemt form flertall
romafarere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:´ma-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd stedsnavnet Roma; annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som reiser (eller har reist) til Roma
SITAT
  • «fjerdedagsfeberen», som var slik en plage for Romafarere den gang
     (Tordis Ørjasæter Sigrid Undset og Roma 14 1996)