Det Norske Akademis Ordbok

rolling

rolling 
substantiv
BØYNINGen; rollingen, rollinger
UTTALE[rå`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til rulle (verb) eller rulle (substantiv); jf. suffikset -ing; jf. også dansk rolling, svensk rullting 'liten gutt', rullta 'liten pike', jf. rulte
BETYDNING OG BRUK
nå sjeldlen
 barn (særlig i sine første leveår mens det fortsatt trenger betydelig omsorg, pass og pleie)
 | jf. smårolling
SITATER
  • katoliken gør en rolling af Frelserhelten
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 27)
  • klosset og forlegent handterte urmakersvenden rollingen, som survet og sprællet med de nakne føttene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 260)
  • hvad bedriver Fruen? … Og rollingerne?
     (Knut Hamsuns brev I 186)