rokokko
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rokokkoen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rokokkoen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk rococo, til rocaille, grunnbetydning 'kunstig grotte med muslinger', senere om slyngede
dekorasjoner inspirert av formen på konkylieskall
BETYDNING OG BRUK
1
kunsthistorie
SITATER
-
et storstilet vaskestell … i gullkantet rokokko
-
den slyngede rokokkoen som bandt sammen vegger, tak og møbler [i Kongsberg kirke]
-
stilen er empire med detaljer i rokokko(Bergen byleksikon (2009) 58)
1.1
muntlig, som masseord
møbler og kunsthåndverksgjenstander i rokokkostil
SITAT
-
[spisesalen] er møblert med rokokko(Øvre Smaalenene 05.09.1955/3)
2
smaks- og åndsretning (utgått fra Frankrike under Ludvig
XV og rådende i tiden 1725–70) som dyrket det forfinet kvinnelige,
det intime og grasiøse, det lette og lekende i kunst og livsformer
SITATER
-
hine dage, da Antoine Watteau sad med sin farverige palet og forevigede den franske rokoko(Aftenposten 22.01.1915/4 Øvre Richter Frich)| fra kjellerføljetongen «Kanonernes sjel»
-
jf.der var en duft av rokokko over Aulaen igaar: koloratursang og fløitekvidder(Nationen 1933/36/2/3)
2.1
musikk, kunst, litteraturvitenskap
(stil i) overgangstiden mellom barokken og klassisismen
midt på 1700-tallet
| jf. den galante stil
SITATER
-
det var den skjønneste poesi, den yndefuldeste, sirligste rokoko
-
rokokkoens milde pastellfarver