rokk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rokket 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rokket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råk:]
ETYMOLOGI
til ryke (verb)
BETYDNING OG BRUK
voldsomt, tett drev av sjøsprøyt eller snø under storm
; sjødrev
; snødrev
| jf. fokk
SITATER
-
det blaaste, saa hele fjorden stod i et eneste rokk
-
står sjøen i råk og kav, han [losen] sejler af!
-
fjord og bygd stod i rokk og fokk det ene døgnet efter det andre(Johan Bojer Samlede verker IV 99)
-
i stormende vinternætter, naar rokk og veir stod i et eneste ul ind gjennem taarngluggen, ringte stormen selv i klokkene
-
vi [satte] kursen for Nordstrand igjen med storm og rokk bent i brystet
-
jeg kan huske jeg måtte ut, ut i fokket og rokket langs kaiene for å finne pust(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
ikke legge rokket
1
dialektalt, om vær, sjødrev
ikke gi seg
2
dialektalt
ikke holde opp med å mase
; ikke gi seg
-
presten la ikke råkket før Williamson gik ind på at følge med til Kirkelandet