roe substantiv BØYNINGen; roen, roer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall roen ubestemt form flertall roer UTTALE[ro:`ə] ETYMOLOGI samme ord som rå BETYDNING OG BRUK dialektalt (skrått eller vannrett liggende) stang, stokk, særlig i skigard eller hesje | jf. raje
