Det Norske Akademis Ordbok

rocker

rocker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rockeren, rockere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rockeren
ubestemt form flertall
rockere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk rocker; jf. rock og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som spiller eller entusiastisk dyrker rockemusikk (og livsstilen knyttet til rockemiljøet)
SITATER
  • politiet holdt rockerne i sjakk
     (VG 1959/198/1/6)
  • jeg var rocker med fett i håret, så jeg måtte se Graceland før Elvis døde
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 324 1989)
  • en rocker med en båndspiller over skuldrene kom forbi, med tatoverte armer og høy, glinsende sleik
     (Lars Saabye Christensen Sneglene 64 2002)
  • en rocker var ikke redd for å dø. Da kunne du like gjerne bare legge opp
     (Morten Jørgensen Kongen av København 90 1997)
  • [entertainer]kunsten dyrket Elvis etter at han roet ned rockefoten, mens han rocket, og før han ble rocker
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 21 1998)
  • Joachim Nielsen, Jokke, er den største rockeren Norge har fostret
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
2 
muntlig
 rockelåt
SITAT
  • blant platas mest vellykkede kutt finner vi «Ride me», hvor Lasse Hafreagers piano-intro … sammen med jentekorets gospelbacking gjør låten til en rocker med sug i
     (NTBtekst 23.10.1991)