Det Norske Akademis Ordbok

rock

rock 
substantiv
BØYNINGen; rocken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rocken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råk:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk rock, forkortet form av rock and roll, se rock'n roll
BETYDNING OG BRUK
musikksjanger (med opprinnelse i rock'n roll) som kjennetegnes av en sterkt markert rytme og kraftig lyd, vanligvis spilt av en gruppe som består av to gitarister, en bassist og en trommeslager
SITATER
  • rock og «skiffle» på Kontraskjæret
     (Morgenbladet 1958/171/10/2)
  • her danses det rock
     (Aftenposten 1959/335/5/2)
     | jf. rock'n roll
  • ungdommen løp gjennom gatene og ropte rock-rock-rock
     (Stein Mehren Samtidsmuseet og andre tekster 33 1966)
  • hun går bort til platespilleren, setter på tung rock
     (Kristin Hoel Tauet 44 1987)
     | jf. tungrock og heavyrock
  • faen heller, rock er øl og nattevanking, ikke forbanna trim i sola!
     (Morten Jørgensen Kongen av København 29 1997)
  • rocken er ikke lenger en ungdomskultur
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • han mente rocken stjal fra ekte, folkelige amerikanske sjangre, som for eksempel blues
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)