Det Norske Akademis Ordbok

rockemusikk

rockemusikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
musikksjanger som kjennetegnes av en sterkt markert rytme og kraftig lydstyrke og typisk spilles av en gruppe som består av to gitarister, en bassist og en trommeslager (med opprinnelse i rock'n roll)
; rock
SITATER
  • rock-musikken som slo igjennom i Norge dette året, 1956
     (Bjørn Gunnar Olsen Torgprinsene 17 1975)
     | jf. rock'n roll
  • rock-musikken og the Beatles har fullstendig endret billedet av ungdomskriminaliteten i Liverpool
     (Dagbladet 1964/84/4/1 Johan Borgen)
  • rockemusikken som dundret utover salen
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 83 1989)