Det Norske Akademis Ordbok

rocka

rocka 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå`k:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av rocke; jf. rockete
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 tøff
; barsk
; stilig
SITATER
  • [jeg] fant fram den mest rocka T-skjorta mi fra skapet
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 58 1990)
  • plassen var sikkert fem hundre år gammel, men rocka var den, uansett
     (Morten Jørgensen Kongen av København 29 1997)
  • jeg likte Anita, hun var den tøffeste av Annes venninner, litt rocka liksom
     (Sverre Knudsen Kommer sjelden alene 40 1999)
  • du ser ganske rocka ut med den øyenskyggen
     (Arne Svingen Karisma 107 2002)